Joshua------->Hueco

Så satt vi her da, på Avalon street, rett ved siden av highway'en i Yucca valley. Jeg hadde akkurat utrykket mine sterke og elskelige følelser for El storm chaser. Nå sitter vi alle fire i en død bil. Først gikk lysene, så speedometeret, så hele dritten. Vi har ringt tauebil og når den kommer, bærer det avsted til nærmeste mekaniker. Den stakkars bilen trenger et nytt batteri tror vi.
For å få tiden til å gå, har samtlige av oss tatt beina fatt og løpt for å spørre vår gode venn Jesus om hjelp. Håper han kan kan gi bilen en velsignelse for resten av turen. Rullebusken ruller over veien og sprer sine frø, slik at ørkenen aldri blir helt død og øde. Hvordan kan El storm chaser få evig liv når hjulene ikke ruller? For mange ting og for langt til campen.... Vi bytter ut hjulene med rullebusker, heiser seilene og håper på det beste.
Bilen ruller ikke, den flyr! Vi flyr over kaktuser, palmetrær og steinhauger til de fine steinene i hidden valley. Her skal vi bygge og her skal vi bo.

Det ordnet seg, slik det alltid gjør for denne heldige gjengen, tauebilen kom og vi fikk en ny «alternator» (?). Bilen går som om den skulle ha kommet rett fra fabrikken, flunkende ny. Det er bra. Vi hadde 3 fantastiske buldredager til i Joshua Tree med trivelig campingliv. Ramiro fra Equador og Andrea fra Sveits guidet oss rundt på de fineste problemene i område, så fingrene, musklaturen og ikke minst psyken vår fikk virkelig gjennomgå. Vi prøvde «white rastafarian», en kjempehøy, men lett overkommelig bulder. Det skulle vise seg at selv om det var få flytt med gode tak hele veien, tok pumpen over 6 meter over bakken. Ingen vil tryne derfra.... Skrikende kravlet jeg meg over kanten. Det var nok værst for spotterne som måtte se på denne nervepirrende opplevelsen, men noen må jo ta ansvar for å lage litt spenning i hverdagen. Chris gikk den superfine bulderen «The yogi» med brask og bram, det var kult å få en så hard og flott teambestigning. Dette skulle bli den store bestigningsdagen for Chris. Etterpå gikk han også «Caveman» etter å også ha besteget white rastafarian og masse andre fine problem jeg ikke husker navnet på.
Siste dagen var vi på Planet X området. Planet X er et nesten 10 meter høyt problem, men noen kjipe krimps midt på, på toppen får du servert «fair slopers». Fair er ikke godt nok, så vi lot Ramiro og Andrea ta seg av forsøkene og psykingen. Det ble desverre ingen bestigning av Planet X den dagen. Vi prøvde så på «Nicoles Overhang», en superfin liten bulder. Jeg digget den og er stolt over bestigning!

Med såre fingre satte vi oss i El storm chaser og kjørte den lange veien til et shabby motell i en spøkelsesby i Arizona. Dagen etter var vi plutselig i El Paso, en nokså diger by. Om man ser ut mot horisonten på kveldstid, ser man kun et hav av lys. Da vi ikke fant noen rimelige overnattingssteder, snek vi oss inn under dynen til Pablo, Lega, Ida og Jan-Frederik.
Nå har vi hatt en superflott buldredag i North-Mountain, på girls of huares, baby martini og mange flotte oppvarmingsproblem. Steinen her er helt spesiell, det er en vulkansk stein bestående av mange flak, som man tror skal knekke av når som helst. Det føles som en blanding av sandstein og granitt. Herlig! Vi gleder oss til flere fenomenale buldredager her i Hueco Tanks!

Beklager at bildene er litt så som så, men når man ikke har telefon med opplyst skjerm, er det vanskelig å si hva man tar bilder av. kjør bilder:











fred ut