snøpåtrærne

som sagt: man har det ikke mer moro enn man lager sjæl.

lengselen etter skogens mystiske kriker og kroker er stor. Det er snø, mye snø. Alt er dekket av snø, til og med steinen. Derfor drar vi ut på ski.
Tenk at en liten tur i skogen kan utvide den kreative sansen så utrolig sensasjonelt mye, det er fantastisk. Vi finner ut av at det nye og optimale treningsopplegget heter "LB", latterkrampe med påfølgende bulimi. det vakre terrenget er til å bli gal av. Shaky Balboa er ikke lenger Westberg, det er mæi sjæl.
er det hallusinasjoner når man ser trær med julepynt midt i skogen????

...Så det ble trening likevel. etter en definisjonstur, som ikke var en definisjonstur, men som ble en definisjonstur likevel.
skitur, kaffe, skitur, kaffe, ble avsluttet med pull-ups, utstrekning, dosage, middag og martini++.
utrolig hva tilfeldighetene har å by på!
80,2 kg er ingentingnår man har drukket alkohyler, så lenge man er lykkelig og gira på stein. min gode venn! skål

kjør bilder:

englene sang

Da var julen endelig over for denne gang. Juletreet står alene igjen, robbet for gaver, og barnålene faller av en etter en, som et tegn på en sterk juletredepresjon. Nå skal det snart på dynga sammen med alt gavepapiret, som ble revet av i alt pakkefråtseriet. Julekulene vil vi ha, de skal ikke kastes, de glitrer og er av større verdi enn selve juletreet. Dessuten ble treet heller ikke laget av Caroline Vik Løftingsmo i 1996, og det finnes mange trær.

Egentlig var jeg drittlei av julen, men med det samme de tradisjonsrike sangene og filmene ble spilt på tv, og den tunge snøen dekket trærne så de ble til julebollebølger, da merket jeg at julestemningen snek seg innpå meg og dro i smilebåndet. Gåsehuden. Hårene reiste seg og jeg var plutselig blitt bitt av julebasillen. Den jeg fryktet mest av alt!

Så var jeg klar for Jul og jeg hadde bestemt meg for å gjøre det beste ut av det med akevitt og irish coffee:) men jeg rakk bare såvidt å tenke tanken før all maten, alle gavene og gavepapiret var borte. Jeg følte meg like ensom og massakrert som juletreet.

Jeg satt meg ned ved siden av treet, som nå var blitt min beste venn, og hadde høytlesning av meg selv om mitt liv. Jeg fortalte det at jeg egentlig skulle vært i Spania og tatt på stein. Jeg skulle klatret til fingrene mine falt av og jeg skulle vært lykkelig i sydens vær(dog regn). det er livet! Jeg ble ordentlig sentimental, jeg stolte på treet. Min beste venn.

Da tenkte jeg plutselig en flott tanke! man har det ikke mer moro enn man lager sjæl! selv om jeg ikke var i Spania, med det flotte språket, de vakre menneskene, den sexy steinen, og den deilige maten, så kunne jeg faen meg klatre i trær!

for en åpenbaring.

feliz navidad y feliz año nuevo a todos! HASTA PRONTO ESPAÑA (+++)!!!

2010 blir forresten et dritbra år, det veit jeg bare! Da blir det masse reising uansett livssituasjon og om jeg dør, så dør jeg hvertfall lykkelig. Det handler faktisk om å leve mens man kan.


fred ut:

how those minutes passed by

Da jeg satt på toget i dag, sånn ca ti på halv to, kastet jeg et slappt blikk ned på hånden min. Jeg var trøtt, men følte likevel at jeg var i ett med meg selv, lykkelig og fornøyd. Fra mitt synspunkt, toget verden forbi meg, mens det eneste jeg kunne gjøre var å sitte og se på alt som skjedde rundt meg. hånden min var slapp og kald, men likevel klar for buldring. Den skulle gripe tak om many holds this day. (Noen ganger er ikke norsken nok, utrolig hvordan hjernen fungerer). Jeg heiste hånden forsiktig opp med min uvurdelige musklatur og studerte den nøye. Fem fingre. Først en tommel, så en pekefinger, langefinger, ringefinger og en lillefinger. En negl på tuppen av hver av dem. Ru hud. Det finnes mange deta...... Men hva var det!? jeg så nærmere på tommelen min. Det satt en liten flis under huden min, rett ved der selve tommelfingeren starter! jeg klorte opp huden, og kastet flisen ut av syne! Nå er alt bra.

En impulsiv uke i Font

and at the end: The UFO mantle

beachen i Font

Frøken Vitamin, trener regelmessig på "Nei" maskinen. Her på Clin d'æil

Mr. Slapslapslap

Mr. Shaky Balboa!

And..... Herr Stretch

En distre frøken vitamin klarte selvfølgelig å glemme skoene sine inne i skogen... Takket være en svensk helt kom skoene til rette igjen!



Etter 3 netter i min egen seng fikk jeg en melding av Knut Petter; "gira på å bli med til Font eller?"
hm.... tenker jeg. No money, no plans one mastercard... so WHY NOT?!!
Med mastercard og en kommende lønn fra Apeberget kjøper jeg en billett, tur retur Paris Orly. Gite med seng, leiebil, glade mennesker. ALT står klart!
...Fontainbleau here I come!

Det er jo klart at kun en uke i Font egentlig er litt for lite. Dermed ingen hviledager. mange problemer ble sendt, men akk så mange som står ugått.... sliten i kroppen mot slutten av uken, med holy moley, crazy horse, bleaus art og mye mer sooooo close, må jeg se meg nødt til å dra ned igjen om ikke så alt for lenge.
Huden gror på et merkelig vis fortere når man har kommet seg hjem og det klør og stikker etter på ta på mer stein. Tusen tusen takk for en dritbra tur med en sinnsykt bra gjeng:)
hvor er min neste flybillett??? KOTHAIIIIII!!!!!

Problemer er til for å løses

Mandag 22. september bestemte jeg meg for å besøke sterke Therese i Stavanger. Jeg dro fra det flotte været i Oslo ned til regnfulle stavanger for å støte... høres ut som et dumt prosjekt kanskje, men dengang ei! to fete og bratte problem i Oltedalen lå og ventet på meg!

...Og her begynner min reise fra å være skolenerd til å bli en velutdannet buldrer. Takk gud for mitt gode grunnlag så jeg får reist verden rundt:D:D:D
problem: penger er alltid et stort problem. Så hvorfor ikke kombinere? jo det gjør jeg. Støting i Stavanger blir kombinert med skruing, altså penger! problem løst.
Så, med ett problem løst dro jeg og Therese videre til Trondheim for å skaffe oss fler problemer.
Vakre Vingsand sto for tur og fler problemer ble løst i tillegg til noen som fortsatt venter.
no problem med problem som venter. I motsetning til meg, flytter heldigvis ikke steinen på seg.

oppsamla tanker

Når man puster ut, vet man aldri hvilken luft man skal puste inn igjen i neste sekund. I alt kaos finnes et mønster. Eks: treplantasjer. system, kaos, system... spørs bare hvilken synsvinkel en ser det fra. Om natten er det ingen som kan si at en ser lyset i enden av tunellen. noe som kan diskuteres ettersom at deg er lyst om natten flere steder i verden. Jeg kjenner et ukjent menneske et helt sekund, før det vandrer videre i sitt liv! kanskje jeg møter det igjen? Det eneste jeg vet er at jeg ikke vet noen ting!? Svart er interresant. og hvit. Inneholder alle farger. kromatografi og polarisering.

Diffust er et konkret ord. gjensidighet. Definisjonen av ingenting? i ingenting krasjer alt. hva er alt? er ingenting et begrep på på alt vi ikke vet, og alt et begrep på hva vi vet? handler livene våre kun om å finne veien mellom alt og ingenting og åp leve mellom det kjente og det ukjente? Sjimpanse samlet stein for å kaste på publikum. Nærmer meg svaret, på noe. alt går fra idé til form. Improvisasjon: idé blir sansbart i øyeblikket. Vi tilpasser oss, akkurat som vi flytter oss etter solens dagsrytme en varm dag. Dilemmaer. når man kjører i høy hastighet oppdager man realiteten av hvor fort livet faktisk beveger seg fremover i tiden.

Friksjon skaper bevegelse, på mange måter. En liten ting forandrer alt. sommerfugleffekten. Bølger, surfing og flyt på brettet. inspirasjon kommer i bølger. Shiit. hemmeligheten. kanskje vi bare skrivet no drit i øyeblikket, men utsagnet blir kjent i årevis etterpå fordi det høres dypt ut. også har det egentlig en simpel historie. kjærlighet er det eneste som kan lindre vår eksistensielle ensomhet. jeg eier denne plassen akkurat her hvor jeg er. nei, for meg er Gud kun energi som bringer krefter til å leve. hvis det er slik at alt møtes i et punkt, hvilket punkt er dette? forsvinningspunktet?

Oltedalen

Jeg og sterke-Therese har vært i Oltedalen på buldretur:) her er det bare drittvær, men hos bratte og fine steiner finnes det alltid håp. vi tok på oss fiskebukse og gaffateipet regnbukse, og kjempet oss gjennom myra med telt...
Fine, men harde buldere å henge på i regnvær, Skambakt og prosjekt. Nå venter vi på finere vær, slik at vi kan dra dobbelt så gira til Trondheims buldreperler!

tjohoo

ja, da har jeg også fått meg blogg. Siden alle jeg kjenner nå har en blogg, var det vel på tide at jeg også fikk meg en.
da får vi bare vente å se om jeg klarer å oppdatere... to be continued