Stein, is og snø i trynet

Jaja. Snøen har lagt seg, men heldigvis stråler solen og smelter den av steinen. Det ser ut som vi har noen bra buldredager i vente, sammenlignet med det vi til nå har hatt.
Gidder ikke skrive mer i dag.

kjør bilder:

Vi gikk holey moley med is på taka og snø i trynet. Bilder er tatt av Henning Wang.
Fred ut!!!!!!

Life is reality, reality is life...

slik skulle Font sett ut nå. Slik så det ut i mine tanker. slik så det ut i mine forventninger. Slik SER det ut i min fantasi.



MEN slik er det altså ikke. font har vist oss sine dårlige sider, og jeg har insett at det ikke finnes noen ting som er perfekt ut og inn. Uperfekte ting har jo alltids sin sjarm, men når det kommer til buldring streber man helst etter det perfekte.

Det begynte bra. snøen smeltet og vannet dampet etterhvert av steinen i den deilige solen. Livet var herlig og vi ordnet paddene nøye til under de fantastiske steinene. Etterhvert fikk vi varmen i oss og kjente at musklene var klare til å ta i.
Fingrene mine berørte taket, føttene presset mot steinen og musklene jobbet. For en herlig følelse!
Akkurat i det jeg skulle til å dra til opp til neste tak, forsvant solen. skyene flokket seg rundt oss og himmelen gikk fra å være krystallblå til å bli svart.
Det ble kaldt og vi kledde på oss for å holde varmen. optimistiske som vi er, så vi for oss bedre forhold, men før vi hadde tenkt tanken ferdig kom snøen.
Det ble snøstorm og siden da har det snødd.

Her har dere realiteten................

Krasnoyarsk

Vi befinner oss nå i Krasnoyarsk, et lite og gudsforlatt sted, rett over den lille og like gudsforlatte byen, Abakan.

Ja, vi er i Russland. Therese, som ellers er ganske pålitelig, har vist oss sitt sanne jeg med sine tilhørende kjørekunnskaper.. Ikke spør meg når, hvor og til hva hun tok av, men det må ha vært mens jeg og Hannah sov.

Da vi våknet begynte vi å diskutere hvorfor det bare ble mer snø og dårligere vær, men Therese hadde hørt på radioen at det var snøstorm i hele Europa, og at det ikke skulle være noe problem.

Omsider måtte vi jo også passere opptil flere toll og grensestasjoner og allerede ved Saratov, ble vi tatt inn og bagasjen ble nøye ransaket.

Tollerne smilte og lo da de gikk gjennom klærne våre, og vi følte oss rimelig utilpass der vi satt. Da de kom til klatreskoene våre forsvant smilene deres. De sleske smilene ble omgjort til skeptiske og sinte blikk som ble skutt rett inn i pupillen og inn i hjernen.

Men, det var da de fant kalken alt gikk skeis. kalken var selvfølgelig kokain, og vi var ikke lenger tre friske buldrejenter på tur, vi ble nå sett på som dopsmuglere og skjøger for den Japanske mafian, Jakuza...

Vi var rett og slett på feil sted til feil tid. Russland hadde akkurat skjærpet kontrollene, etter økende tilfeller av dopsmugling via Russland til Europa, for Jakuzaene.

I et døgn har vi sittet i varetekt, men har nå endelig fått tilgang til internett (1000 kr i timen). Facebook, mail og blogger må sjekkes, så det er bare å paye ut.

hvordan det går? Jo, det går helt greit.

Vi er nå på vei til Japan, for å ta del i en rettsak. Det er lite av det som blir sagt vi forstår, da ingen av oss kan verken russisk eller japansk. Noen er snille og snakker engelsk til oss, dog med en rar aksent, men vi får med oss noe.

Det er mulig vi blir sendt hjem så vi rekker OKs buldrecup, men kan ikke love noe. Så prøver vi Font igjen til mandag.

Håper vi ses igjen dere.

Hilsener fra Krasnoyarsk