Da var julen endelig over for denne gang. Juletreet står alene igjen, robbet for gaver, og barnålene faller av en etter en, som et tegn på en sterk juletredepresjon. Nå skal det snart på dynga sammen med alt gavepapiret, som ble revet av i alt pakkefråtseriet. Julekulene vil vi ha, de skal ikke kastes, de glitrer og er av større verdi enn selve juletreet. Dessuten ble treet heller ikke laget av Caroline Vik Løftingsmo i 1996, og det finnes mange trær.
Egentlig var jeg drittlei av julen, men med det samme de tradisjonsrike sangene og filmene ble spilt på tv, og den tunge snøen dekket trærne så de ble til julebollebølger, da merket jeg at julestemningen snek seg innpå meg og dro i smilebåndet. Gåsehuden. Hårene reiste seg og jeg var plutselig blitt bitt av julebasillen. Den jeg fryktet mest av alt!
Så var jeg klar for Jul og jeg hadde bestemt meg for å gjøre det beste ut av det med akevitt og irish coffee:) men jeg rakk bare såvidt å tenke tanken før all maten, alle gavene og gavepapiret var borte. Jeg følte meg like ensom og massakrert som juletreet.
Jeg satt meg ned ved siden av treet, som nå var blitt min beste venn, og hadde høytlesning av meg selv om mitt liv. Jeg fortalte det at jeg egentlig skulle vært i Spania og tatt på stein. Jeg skulle klatret til fingrene mine falt av og jeg skulle vært lykkelig i sydens vær(dog regn). det er livet! Jeg ble ordentlig sentimental, jeg stolte på treet. Min beste venn.
Da tenkte jeg plutselig en flott tanke! man har det ikke mer moro enn man lager sjæl! selv om jeg ikke var i Spania, med det flotte språket, de vakre menneskene, den sexy steinen, og den deilige maten, så kunne jeg faen meg klatre i trær!
for en åpenbaring.
feliz navidad y feliz año nuevo a todos! HASTA PRONTO ESPAÑA (+++)!!!
2010 blir forresten et dritbra år, det veit jeg bare! Da blir det masse reising uansett livssituasjon og om jeg dør, så dør jeg hvertfall lykkelig. Det handler faktisk om å leve mens man kan.
fred ut:
fred ut:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar