how those minutes passed by

Da jeg satt på toget i dag, sånn ca ti på halv to, kastet jeg et slappt blikk ned på hånden min. Jeg var trøtt, men følte likevel at jeg var i ett med meg selv, lykkelig og fornøyd. Fra mitt synspunkt, toget verden forbi meg, mens det eneste jeg kunne gjøre var å sitte og se på alt som skjedde rundt meg. hånden min var slapp og kald, men likevel klar for buldring. Den skulle gripe tak om many holds this day. (Noen ganger er ikke norsken nok, utrolig hvordan hjernen fungerer). Jeg heiste hånden forsiktig opp med min uvurdelige musklatur og studerte den nøye. Fem fingre. Først en tommel, så en pekefinger, langefinger, ringefinger og en lillefinger. En negl på tuppen av hver av dem. Ru hud. Det finnes mange deta...... Men hva var det!? jeg så nærmere på tommelen min. Det satt en liten flis under huden min, rett ved der selve tommelfingeren starter! jeg klorte opp huden, og kastet flisen ut av syne! Nå er alt bra.